Lammetid

Lam-ute

 

 

 

 

Det er like forunderlig hver høst. Vemodig til og med. Og hos oss skjer det tidligere enn hos de fleste andre. Det at vi leverer lam til slakt.

Ettersom vi har lite høstbeite, må vi levere lammene tidlig, så det som er av beite blir nok til avlsdyra, de som skal overvintre og forhåpentligvis gi oss nye lam til våren. I praksis betyr det at når skolen begynner, må jeg følge med og bestille tid for slakt til slutten av august. Siste kvelden sanker vi sauer og skiller dem, erstatter tapte øremerker og koser litt ekstra både med dem som skal slaktes og dem som snart skal miste barna sine. Heldigvis bor vi slik til at dyra blir henta ganske tidlig på dagen, men jeg er liksom ikke meg selv hverken natta før eller natta etterpå. Ute går mødrene og roper på barna sine og har det nok enda værre.  Men så er det jo det at om vi ikke slakter, kan vi heller ikke få nye lam og så virker det litt som dårlig ressursutnytting det også.

Firbeinte kantklippere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For det er jo ikke til å komme fra at sauene gjør reint bord. De beiter graset bedre enn den beste kantklipper, stusser helt inntil alle gjenstander de kommer over og lurer jeg på hvor jeg har glemt et eller annet er det bare å slippe sauene til, så avdekkes det fortere enn svint. De holder rett og slett orden på omgivelsene både her hjemme og hos flere av naboene. I de ti årene jeg har hatt sauer, har det aldri vært noe problem å finne steder der de kan beite. Alle vil gjerne ha holdt orden på utmarka si som ellers raskt forfaller. Og mens sauene holder orden på utmarka, produserer de deilig kjøtt. Og siden jeg spiser kjøtt, vel da føler jeg at jeg også må tåle belastningen med å ha medansvaret for hvem som skal leve videre og hvem som skal bli til kjøtt i år. Til gjengjeld unner jeg meg en tur på høstsalg på nærmeste gartneri når slakteoppgjøret kommer, og sauene får ny saltslikkestein og litt ekstra godsaker som jordskokkstengler og ferdighøsta lauv.

 

plantekjøp

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere slakta vi selv til eget bruk. I år leverte jeg alt og bestilte noe i retur. Det var litt rart å hente et helt lam på slakteriet etter noen dager. Ferdig modna, ferdig oppdelt og pent sortert i to kasser. Men det var også utrolig lettvint. For det skal ikke stikkes under en stol at bare det å sage et lam i to på langs er et tungt stykke arbeid, og da er du bare så vidt kommet i gang. Ulempen med å få det ferdig oppdelt er at du ikke får de delene du trenger for å sy lammerull. Så det blir ikke hjemmelagd lammerull til jul i år. Fordelen var tydelig – jeg kunne pakke og stue bort alt kjøttet i løpet av 1/2 time!!  Det ble et par lammesteiker (lammelår), 4 store pakker fårikålkjøtt, 2 pakkerferdigbeina, ferdigoppdelt og ferdigbruna grytekjøtt og 3 pakker kraftbein.

lam i pakke

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg gikk igang med å koke en stor kjele fåriål – en fantastisk rett som bare blir bedre av å bli varma opp igjen neste dag når du inviterer naboen på det som ble til overs. Så beina jeg ut endel av det kjøttet som var skivede boger (fremre bein på sauen). De ser ut som en liten flintsteik og har mye fint kjøtt, men er akkurat for små til å brukes hele til steik. Derfor havner de ofte som skivede stykker i fårikålkjøttet. Men dette er fint kjøtt også til gryterett, så jeg valgte å dele opp noe av det for å lage en lammeutgave av den greske gryteretten Stifado som jeg serverte med deilig squashspaghetti. Dessuten satte jeg på en kjele med bein for koke lammekraft, for det smaker så godt at jeg hadde gleda meg til det lenge. Og så er naturen så viselig innretta at dette deilige jeg nå har ramsa opp også omtales som varmende mat i tradisjonell kinesisk medisin. Det vil si mat som forbereder kroppen vår på at den snart må  holde varmen sjøl.