Sjokolade og nøtter

 

 

nøttesjokolade-vanligbredde

 

Mørk sjokolade (80% eller mer) og nøtter er sunne matvarer. Blander du dem blir det ikke bare dobbelt så sundt, men også dobbelt så godt! Det blir faktisk som medisin å regne. En medisin du med fordel kan nyte daglig. Kan det bli bedre?

Det finnes lassevis av oppskrifter på hvordan disse to deilige tingene kan kombineres. Sist uke kom Berit Nordstrand med ny bok og i pur glede over det gode salget, la hun ut sin sjokolade-og-nøtter oppskrift på bloggen. Jeg har latt meg inspirere av dens enkelhet og spunnet videre på den i følgende varianter:  Sjokolade med hasselnøtter og mandler, Sjokolade med pinjekjerner  salt og chili og Sjokolade med glaserte nøtter. Jeg har også lagt inn oppskriften på glaserte nøtter.

Til disse oppskriftene har jeg brukt mørk sjokolade med 80-82 % kakao i. Det vil si at det er lite plass til sukker, noe som er en fordel. Mange spiser 70% sjokolade og den inneholder selvfølgelig også mindre sukker enn vanlig melkesjokolade. Se opp for mørk sjokolade som er smaksatt med kandiserte frukter (frukt kokt i sukkerlake og tørket), disse er fortsatt merket med 70% sjokolade, men inneholder naturlig nok mye mer sukker, da sukkeret der ikke er i sjokoladen men i fyllet.

Jeg har tilsatt litt kaldpresset cocosa – fordi det bidrar både med mer metthet og virker blodsukkerstabiliserende. Kokosfett som det man finner i cocosa har også en rekke andre heldefremmende efekter som vi må komme tilbake til en annen gang.

Jeg har valgt å riste nøttene/kjernene, da jeg synes det både smaker bedre og er lettere å tygge. Har du ikke de nøttene som er foreslått, kan du bruke de du har – variér gjerne mellom mandler, hasselnøtter, walnøtter, pecanøtter, paranøtter, pistasjnøtter, gresskarkjerner, solsikkekjerner og pinjekjerner. velg varianter som ikke er saltet fra før av.

 

Lammetid

Lam-ute

 

 

 

 

Det er like forunderlig hver høst. Vemodig til og med. Og hos oss skjer det tidligere enn hos de fleste andre. Det at vi leverer lam til slakt.

Ettersom vi har lite høstbeite, må vi levere lammene tidlig, så det som er av beite blir nok til avlsdyra, de som skal overvintre og forhåpentligvis gi oss nye lam til våren. I praksis betyr det at når skolen begynner, må jeg følge med og bestille tid for slakt til slutten av august. Siste kvelden sanker vi sauer og skiller dem, erstatter tapte øremerker og koser litt ekstra både med dem som skal slaktes og dem som snart skal miste barna sine. Heldigvis bor vi slik til at dyra blir henta ganske tidlig på dagen, men jeg er liksom ikke meg selv hverken natta før eller natta etterpå. Ute går mødrene og roper på barna sine og har det nok enda værre.  Men så er det jo det at om vi ikke slakter, kan vi heller ikke få nye lam og så virker det litt som dårlig ressursutnytting det også.

Firbeinte kantklippere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For det er jo ikke til å komme fra at sauene gjør reint bord. De beiter graset bedre enn den beste kantklipper, stusser helt inntil alle gjenstander de kommer over og lurer jeg på hvor jeg har glemt et eller annet er det bare å slippe sauene til, så avdekkes det fortere enn svint. De holder rett og slett orden på omgivelsene både her hjemme og hos flere av naboene. I de ti årene jeg har hatt sauer, har det aldri vært noe problem å finne steder der de kan beite. Alle vil gjerne ha holdt orden på utmarka si som ellers raskt forfaller. Og mens sauene holder orden på utmarka, produserer de deilig kjøtt. Og siden jeg spiser kjøtt, vel da føler jeg at jeg også må tåle belastningen med å ha medansvaret for hvem som skal leve videre og hvem som skal bli til kjøtt i år. Til gjengjeld unner jeg meg en tur på høstsalg på nærmeste gartneri når slakteoppgjøret kommer, og sauene får ny saltslikkestein og litt ekstra godsaker som jordskokkstengler og ferdighøsta lauv.

 

plantekjøp

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere slakta vi selv til eget bruk. I år leverte jeg alt og bestilte noe i retur. Det var litt rart å hente et helt lam på slakteriet etter noen dager. Ferdig modna, ferdig oppdelt og pent sortert i to kasser. Men det var også utrolig lettvint. For det skal ikke stikkes under en stol at bare det å sage et lam i to på langs er et tungt stykke arbeid, og da er du bare så vidt kommet i gang. Ulempen med å få det ferdig oppdelt er at du ikke får de delene du trenger for å sy lammerull. Så det blir ikke hjemmelagd lammerull til jul i år. Fordelen var tydelig – jeg kunne pakke og stue bort alt kjøttet i løpet av 1/2 time!!  Det ble et par lammesteiker (lammelår), 4 store pakker fårikålkjøtt, 2 pakkerferdigbeina, ferdigoppdelt og ferdigbruna grytekjøtt og 3 pakker kraftbein.

lam i pakke

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg gikk igang med å koke en stor kjele fåriål – en fantastisk rett som bare blir bedre av å bli varma opp igjen neste dag når du inviterer naboen på det som ble til overs. Så beina jeg ut endel av det kjøttet som var skivede boger (fremre bein på sauen). De ser ut som en liten flintsteik og har mye fint kjøtt, men er akkurat for små til å brukes hele til steik. Derfor havner de ofte som skivede stykker i fårikålkjøttet. Men dette er fint kjøtt også til gryterett, så jeg valgte å dele opp noe av det for å lage en lammeutgave av den greske gryteretten Stifado som jeg serverte med deilig squashspaghetti. Dessuten satte jeg på en kjele med bein for koke lammekraft, for det smaker så godt at jeg hadde gleda meg til det lenge. Og så er naturen så viselig innretta at dette deilige jeg nå har ramsa opp også omtales som varmende mat i tradisjonell kinesisk medisin. Det vil si mat som forbereder kroppen vår på at den snart må  holde varmen sjøl.

Eplehøst

tørka epler -nedfall

Jeg har hatt dårlig samvittighet i dagesvis. Og det er ikke engang første året… Men i går tok jeg endelig med meg rive og bøtter, og med hansker på  hendene krøket jeg meg sammen under epletreet  (som ikke har vært beskjært på flere år, så greinene henger nesten til bakken) og gikk i gang med å sortere nedfallsepler. Jeg har nemlig bestemt meg for at i år vil jeg ta vare på ALT det hagen har å tilby. Og så måtte det være akkurat i år som vi plutselig har fått så masse epler! Noen var desverre allerede råtne, for eplene våre som vi nesten ikke har sett noe til de årene vi har bodd her, hadde allerede begynt å modne før jeg oppdaget det. Jeg sorterte råtne epler i ei bøtte og ganskee fine, relativt fine og fine i den andre. Den første bøtta gikk rett i hagekomposten og jeg håper det ble med dem, at jeg skal greie å ta vare på resten. På de fine eplene fjernet jeg kjernehuset og skar dem i skiver for å lage tørka epler. De eplene som ikke var så fine skar jeg til, fjernet kjernehuset og brukte til tilslørte bondepiker. Vi skulle nemlig ha besøk!

 

tørka epler - bøtte bøtte

 

 

 

Bondens marked

 

Bondens marked

 

 

 

 

 

 

 

Søndag 11. august hadde jeg egen bod på Bondens Marked under Brødets Fest på Fossnes i Stokke. Der fikk jeg presentert “En flyvende Tallerken” for et større publikum, det var nemlig mer enn 4000 mennesker der den dagen! Jeg hadde med frøknekkebrød, ingefærkjeks, to typer nøttemüsli (jordbær og chai) og tunfiskpai. Det var rikelig med smaksprøver og dessuten mulighet for å kjøpe med seg varer hjem. Jeg hadde også med noen brosjyrer om virksomheten min. Folk var kjempefornøyde, knekkebrødene ble helt utsolgt og det meste av de andre varene likeså. Brosjyrene forsvant lenge før jeg var ferdig, så neste gang må jeg ta med meg flere. Jammen ble jeg ikke avbildet i Vestfold blad også – i godt selskap med et par sentrale senterpartitopper 😉 se bare her http://www.vestfoldblad.no/nor/Samfunn/Aktuelt/Mat-er-moderne/(38917)