Melk godt for alle?

Laktoseintoleranse

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er en melkedrikkende nasjon, men melk er ikke god drikke for alle. Tvert imot medfører den fordøyelsesplager for mange av våre nye landsmenn, adoptivbarn fra andre land og også hos nordmenn når de blir eldre.

Aila på syv og bestemor på sytti har samme problem. De blir uvel i magen av å spise iskrem. Værre blir det dersom de drikker melk eller spiser brunost. Først rumler det skikkelig nedi der, så kommer det luft og til slutt sitter de på toalettet med løs avføring.

Aila er adoptert og kommer opprinnelig fra Kina, bestemor kommer fra Kongsberg. I begynnelsen syntes man det var litt rart at de hadde de samme plagene. Senere skulle man oppdage at begge har problemer med å fordøye melkesukker (laktose). Det ytrer seg bare litt forskjellig hos de to.

For et år siden begynte Aila på skolen og fikk ordentlig nistepakke med melk til. Hun hadde igrunnen aldri likt melk, men nå syntes foreldrene det passet å gi melkedrikkingen er lite puff. Både mor og far forbandt skolemat med melkedrikking, og Aila som gjerne ville være som andre barn, lot seg overtale til å drikke melk.

Problemene med magen utviklet seg ganske raskt. Aila klaget over hodepine og vondt i magen. I starten fikk den nye og uvante skolesituasjonen skylden, og når avføringen ble litt løs og illeluktende, skyldte familien på parasitter. Det hadde Aila hatt før. Først når hun begynte å bli matlei, kom foreldrene til meg med henne for å få hjelp.

Melken ble satt under mistanke, delvis fordi den var noe nytt hun hadde startet med før plagene oppsto. Men mest fordi hun som kineser, i likhet med størstedelen av jordens befolkning, er utstyrt med en tarm som mister evnen til å fordøye melkesukker (laktose) når spedbarnstiden er over.

Faktisk er det bare de som tilhører den Nord-kakukasiske rase, fra nordlige Europa, som bevarer evnen til å fordøye melkesukker utover ammeperioden og helt opp i voksen alder. Men selv her avtar evnen med årene, slik at mange av våre eldre utvikler tiltagende urolig mage og løs avføring med alderen, slik som tilfellet er med Ailas bestemor.

Tilstanden kalles laktoseintoleranse etter det kjemiske ordet for melkesukker -laktose. Det er mat med mye melkesukker som volder problem og her er søtmelk, brunost og prim de største provokatøerne. Fløte og iskrem kan også gi reaksjoner, likeså mat med mye melk i som hvit saus, risgrøt og pannekaker. Surmelksprodukter som kefir, yoghurt og rømme inneholder bare halvparten så mye melkesukker som de andre. Det betyr at mange eldre foretrekker surmelk.

Gul ost inneholder nesten ikke melkesukker og kan således brukes av mange. Det kan også laktoseredusert melk som selges i vanlige matvarebutikker. Sistnevnte inneholder fortsatt melkesukker, men i mindre mengde.

Mange adoptivbarn har flere plager enn bare laktoseintoleranse, og kan reagere også på andre deler av melken. I Ailas tilfelle valgte vi derfor å kutte alle melkeproduktene i en periode. Til foreldrenes store overraskelse ble hun ganske rakt kvitt magesmertene og fikk mer normal avføring, men også hodepinen, matlysten og konsentrasjonsevnen ble bedre. For bestemor var det fortsatt greit å bruke surmelk. Hun tålte også å bruke laktoseredusert melk i kaffen sin.

Aila og bestemor er bare to av mange. Der er derfor en god idé å mistenke laktoseintoleranse når det er snakk om fordøyelsesproblemer hos innvandrere, adoptivbarn og eldre.